I oslo snødde det både i dag og i går,
og følelsen av jul begynner såvidt å komme snikende.
Ikke minst når jeg ser ut vinduet på soverommet.
Til forskjell fra utsikten fra stuevinduet,
Ikke minst når jeg ser ut vinduet på soverommet.
Til forskjell fra utsikten fra stuevinduet,
er jeg innmari glad i utsikten fra soverommet.
Vi ser ut i bakgården.
Hva synes du om utsikten?
Vi ser ut i bakgården.
Hva synes du om utsikten?
Ellers er Lykkeliten fremdeles litt slitsom å legge.
Nattesøvnens største fiende er nå blitt hendene hennes.
I det hun sovner sniker hendene seg mot smokken (tutten).
Først kjenner de litt på den, før de drar den ut av munnen.
Lykkeliten svarer med hylskriking. Og våkner.
Disse bildene ble tatt en kveld da vi ikke orket skriking.
Lykkeliten ble lagt i vugga vi har i stuen. Og selv om
hun ikke smiler her, var hun veldig fornøyd med det!
Det er kanskje ikke så rart jenta skriker når hun blir lagt på soverommet,
hun vet vel at mamma eller pappa tilslutt tar henne inn i stua igjen...?
Men bare vent til pappa begynner i permisjonen i januar.
Da. Da skal vi bli uthvilt og rutiner skal innarbeides.
Forhåpentligvis.
