 |
| Inspirert av Birkebeinerrennet (?) har vi i dag vært på skitur med Lykkeliten i pulk. Pulken, som mamma lå oppi for omtrent 30 år siden, funket fint. Lykkeliten klarte nærmest ikke vente med å komme oppi den. OG akkurat så lenge varte gleden med pulken også. For etter at pappa hadde fått festet pulken rundt livet og mamma hadde klart å spenne på seg farmor sine ski, hørte vi en jente vræle fra pulken. Lykkeliten ville ikke mer. Dermed ble det ikke noen birkebeinerdistanse på oss. Vi fikk gått de par metrene fra parkeringsplassen til Nøklevann og ett par meter på vannet, før vi måtte kapitulere og finne frem kakoen. For Lykkeliten var trolig kakaoen det beste med hele turen... Fint var det uansett. |
