Livet så langt for Lykkeliten har vært et eneste stort sammenehngende ete-gilde.
Mat når hun er trøtt. Mat når hun er sint. Mat når hun er fornøyd. Mat når hun sutrer. Mat. Mat. Mat. Jenta er glad i mat. I all slags mat. Favoritten nå om dagen er nok druer og ost, og ellers alt som alle andre enn hun selv har på tallerken. Til frokost spiser vi alle havegrøt, hvis ikke blir det styr. I barnehagen har jo alle hver sin matpakke, og Lykkeliten vil helst ha det de andre ungene spiser. De andre ungene gir velvillig bort, og det er ikke få ganger at Lykkeliten sin matboks er helt full når vi henter henne på slutten av dagen. Desstuen er hun også litt av en støvsuger, for mens de andre ungene gjør seg klar til å gå ut og leke, plukker Lykkeliten opp matrestene på gulvet. Jammen er det ikke plass til litt til mat i magen. Foruten å spise, er Lykkeliten i det siste blitt veldig ivrig til å nikke og å riste på hodet. Riste på hodet gjør hun titt og ofte. Nikke gjør hun spesielt når hun kaster ball og gjerne vil ha den tilbake igjen.