Lykkeliten har nå vært i barnehagen hele fem dager. På fredag var hun alene omtrent "hele" dagen. I barnehagen er det full rulle og Lykkeliten storkoser seg med å se på alt som skjer. Hun har også rukket å få sin første skramme, da hun falt ned fra en liten sykkel og fikk to røde skraper på haken. Da Lykkeliten prøvde å ta dukkevogna fra ei annen jente, fikk hun også erfare at det er ikke bare å komme her og komme her og forvente at alt er sitt. Den andre jenta viste at dette slettes ikke var greit ved å bite Lykkeliten i hånden. Alt dette må et mamma-hjerte tåle....
Sukk.
For det er nok mamma som mest av alle synes at disse nye erfaringene er skumle. Og mamma må innrømme at der er trist å forlate Lykkeliten i barnehagen. Heldigvis er ikke pappa langt unna, og det hender at han "tilfeldig" kommer på Lykkelitens avdeling eller at de møtes på utearealet.
Det er jo heller ikke noe tvil om at Lykkeliten trivest. Hun smiler når hun, med sekken på ryggen, går inn barnehage-døra. Hun gråter bittelitt når mamma går, men det stilner fort. Det er tydelig at hun koser seg! Så mamma får bare bite det i seg at Lykkeliten nå må erfare verden litt på egenhånd, og heller være "takknemlig" for at hun enda ikke er i jobb, så Lykkeliten ikke trenger å være i barnehagen i åtte timer.
Bildet over ble tatt på lørdag, da vi samlet en gjeng til et grøt-gilde.