Godt nytt år!

Tenk, 2010...
(Årstallet høres nesten ut som tittelen på en science fiction-film.)
Vi gikk inn i det nye året på en rolig, men behagelig måte, i godt selskap med
et vennepar av oss. Lykkeliten sovnet i armene på pappaen etter å ha fått mye mat. Det er bare å gi og gi på mat, fikk vi høre. Vi gjorde så, og var ganske så fornøyd da Lykkeliten fremdeles sov fredelig da vi la oss tre timer etter midnatt. Men, ikke før hadde vi lukket øynene så satte Lykkeliten i et vræl. Denne jenta skulle ikke sove lenger, nei. Heldigvis sovnet hun igjen, selv om vi gikk to timer og vel så det lenger inn i det nye året.
Forhåpentligvis er ikke det noe som gjentar så altfor ofte i dette nye året, og jeg håper virkelig at Lykkelitens forhold til det å sovne bedrer seg innen dette året er omme.

Søvn er da ikke alt er i verden, og slik nattevåke forsvinner lenger og lenger inn i glemmeboka for hvert smil Lykkeliten gir oss. Heldigivis er hun ikke sparsommelige med dem.

Ha et riktig fint nytt år!

"Nei, nei, nei... Jeg vil ikke dra fra Jørpeland!"

Kanskje var det det Lykkeliten tenkte da hun gråt og var fortvilet? I ny lue strikket av oldefarmor og lilla dress som var julegave fra to av mammas søskenbarn, hadde Lykkeliten det ikke bare kjekt. Nå vil jeg ikke tro at det hadde noe med klærne å gjøre, men som sagt, heller med avreise Jørpeland retning østlandet.

Etter en god uke på vestlandet reiste Lykkeliten, mamma og pappa tilbake til Oslo i dag. Stappmette og fornøyde (iallefall mamma og pappa). Vi har sunget julen inn i kirken sammen med mormor og morfar. Vi har ledd sammen med oldemorfar, da han fant mandelen i risgrøten før vi andre engang hadde fått servert grøten. Mens oldemormor har servert oss de beste tørkede epleskivene som finnes. Lykkeliten har møtt sin første nisse. Det vil si mammas søskenbarn, Lasse, som gjorde oppdraget for nissen, da nissen selv var fryktelig opptatt. Oldefarmor har strikket de flotteste klær til Lykkeliten, mens oldefarfar gjorde oss forvirret på til-fra-lappen ("fra morfars far og morfars mor". Mange måter å unngå ordet olde- på. Hm!) Mye kunne vært sagt om disse dagene, men det som kanskje først og fremst er blitt sagt i disse dagene, er all pratingen snøen. Jeg nevnte tidligere at nesten aldri før har en jørpelending opplevd en slik snømengde i juletider. Og snakket om snøen kommer nok til å forsette fremover også.

Det er likevel ikke bare dumt å reise fra Jørpeland.I Oslo venter resten av familien og i morgen skal vi møtes over en koselig romjulsmiddag.

"Hva er det du sier, mamma? Skal vi snart møte farmor og farfar, tante og onkel?"


Det blir veldig koselig det også! Julen i år har mange fine hendelser og øyeblikk, og det er vel nettopp det jula handler om.

Juleglede

Julefeiringen er på hell. Mamma, pappa og Lykkeliten har hatt noen koselige juledager på Jørpeland. For Lykkeliten har det ikke manglet på oppmerksomhet.

Hun har gått fra fang til fang og på gulvet har hun sjeldent ligget alene. For det meste har Lykkeliten vært glad for all oppmerksomheten. Smilet har ikke vært langt unna.

Men en gang innimellom har det vært nok for den lille jenta. Alle intrykk og oppmerksomhet må jo fordøyes før Lykkeliten kan være klar for en ny omgang med lek og moro.