Det var den sovingen - igjen...

Det er ikke lett å la være å trekke på smilebåndet når det er dette synet som møter oss, når vi forsiktig åpner døren for å se etter om Lykkeliten sover. Lykkeliten sover ei. I stedet venter hun forventningsfullt på at vi skal komme å ta henne opp, stående i senga. 

De siste dagene har Lykkeliten begynt å reise seg opp. Hun tar tak i et stolbein, krakk eller buksebein, og med litt sjelvende knær klarer hun å stable seg opp på to bein. Hun står da ikke helt støtt. Av og til blir hun litt for baktung. Andre ganger er hun litt for ivrig og optimistisk, og prøver å rekke noe som står litt for langt foran henne.  Det har allerede endt i knall, fall og gråting. Og mer skal det vel bli? Dessverre. 

Morsomt er det likevel, at hun kommer seg opp på to bein. Iallefall så lenge hun er i stua. Det spørs hvor lenge det er morsomt at hun reiser seg i senga...?

****

I dag fyller oldefarmor på Jørpeland året. 

Hipp, hipp, hurra!!!

Heldigvis er det ikke så lenge til vi treffes igjen. 

!Hola!

Lykkeliten har vært på tur til den fantastiske byen Barcelona, sammen med nabogutten. 

De fikk flørtet med mange spanjoler som ville bort og hilse på. 

"!Que linda!", "!Que bonita!", var det mange som sa. Lykkeliten smilte og vinket tilbake. Lykkeliten har nemlig funnet ut at det er morsomt å vinke, så nå vinker hun til alle og enhver, i tide og utide. 

I Barcelona var det mye morsomt å se, gjøre og høre. 

Blant annet var vi på akvariet og fikk se hai. Det syntes Lykkeliten var sånn passe morsomt. Hun fikk også betrakte Sagrada Familia på nært hold, men der var det mest de forbipasserende som var interssante.

Hver morgen kjøpte vi ferskt brød og ferskpresset juice på et marked. Det smakte veldig godt! 

Men det som Lykkeliten syntes var aller mest stas, var å våkne "midt på natten", og å oppdage at hun var på restuarant. Da mamma og pappa var midt i middagen, fikk Lykkeliten like så godt være med, med nattdrakten på. Stor stas å være våken når man egentlig skal sove...