Det er ikke lett å la være å trekke på smilebåndet når det er dette synet som møter oss, når vi forsiktig åpner døren for å se etter om Lykkeliten sover. Lykkeliten sover ei. I stedet venter hun forventningsfullt på at vi skal komme å ta henne opp, stående i senga.
De siste dagene har Lykkeliten begynt å reise seg opp. Hun tar tak i et stolbein, krakk eller buksebein, og med litt sjelvende knær klarer hun å stable seg opp på to bein. Hun står da ikke helt støtt. Av og til blir hun litt for baktung. Andre ganger er hun litt for ivrig og optimistisk, og prøver å rekke noe som står litt for langt foran henne. Det har allerede endt i knall, fall og gråting. Og mer skal det vel bli? Dessverre.
Morsomt er det likevel, at hun kommer seg opp på to bein. Iallefall så lenge hun er i stua. Det spørs hvor lenge det er morsomt at hun reiser seg i senga...?
****
I dag fyller oldefarmor på Jørpeland året.
Hipp, hipp, hurra!!!
Heldigvis er det ikke så lenge til vi treffes igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar