
Fornøyd sovnet Lykkeliten uten særlig mas klokken 19.00. Vi turde nesten ikke håpe at kvelden stod til fri disposisjon, og som kjent, lykken varer ikke evig. Rundt halv ti våknet Lykkeliten med et lite brak. Vi trøstet og trøstet, sang og hysjet. Pappa gikk opp og ned trappeoppgangen med Lykkeliten oppi vognbagen. Opp og ned, opp og ned. Til ingen nytte. Jenta gikk fra å være utrøstelig til å smile og le. Tilslutt ga vi opp. Lykkeliten fikk være opp litt til...

Mamma har nettopp kjøpt en sov godt-bok av Karin Naphaug. Naphaug ville nok ristet på hodet. Men, sukk og akk.... Det er ikke hver dag man "fyller" seks måneder.









