Kanskje var det det Lykkeliten tenkte da hun gråt og var fortvilet? I ny lue strikket av oldefarmor og lilla dress som var julegave fra to av mammas søskenbarn, hadde Lykkeliten det ikke bare kjekt. Nå vil jeg ikke tro at det hadde noe med klærne å gjøre, men som sagt, heller med avreise Jørpeland retning østlandet.
Etter en god uke på vestlandet reiste Lykkeliten, mamma og pappa tilbake til Oslo i dag. Stappmette og fornøyde (iallefall mamma og pappa). Vi har sunget julen inn i kirken sammen med mormor og morfar. Vi har ledd sammen med oldemorfar, da han fant mandelen i risgrøten før vi andre engang hadde fått servert grøten. Mens oldemormor har servert oss de beste tørkede epleskivene som finnes. Lykkeliten har møtt sin første nisse. Det vil si mammas søskenbarn, Lasse, som gjorde oppdraget for nissen, da nissen selv var fryktelig opptatt. Oldefarmor har strikket de flotteste klær til Lykkeliten, mens oldefarfar gjorde oss forvirret på til-fra-lappen ("fra morfars far og morfars mor". Mange måter å unngå ordet olde- på. Hm!) Mye kunne vært sagt om disse dagene, men det som kanskje først og fremst er blitt sagt i disse dagene, er all pratingen snøen. Jeg nevnte tidligere at nesten aldri før har en jørpelending opplevd en slik snømengde i juletider. Og snakket om snøen kommer nok til å forsette fremover også.
Det er likevel ikke bare dumt å reise fra Jørpeland.I Oslo venter resten av familien og i morgen skal vi møtes over en koselig romjulsmiddag.
"Hva er det du sier, mamma? Skal vi snart møte farmor og farfar, tante og onkel?"
Det blir veldig koselig det også! Julen i år har mange fine hendelser og øyeblikk, og det er vel nettopp det jula handler om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar