Lille julaften. Dagen før dagen. Lykkeliten gjør husarbeid, mens vi andre hoster oss inn i julefeiringen...

Lykkeliten hoster, hun også, og hun roter vel i grunnen mer enn hun rydder. Etter å ha vært syk i en uke er heldigvis Lykkeliten på bedringens vei. Det samme gjelder mamma. Verre er det for pappa, som var sistemann som ble syk og som nok har ett par dager å gå på før han er i topp-form igjen.

Jul skal det nok bli, likevel. I kveld har vi sunget (fritt etter Prøysen):

"Vi ha´kke vaska golvet, men vi har børi ved,
og vi ha´kke satt opp fuggelband, vi ha´kke pynta tre’
Men vi sett øss å hvile og puste på ei stund,
imens vi holder E. i hånda, så hun får en blund."

Heldigvis skal vi til farmor i morgen, for å feire jul. Det gleder vi oss til. 

God jul!

En liten hyllest til FAR! 
( i alle generasjoner og med ulike forstavelser) 




I denne heimen lager far middag, Lykkeliten er nettopp lagt i seng og mamma skriver på artikkel og litt på internettet. Lykkeliten er syk igjen. Denne gangen er det feber og øyekatarr som herjer i den vesle kroppen. Vi krysser fingrene for at det slipper taket snart! 


* Oppdatering: 
Lykkeliten våknet igjen klokken 19.30 og etter MYE gråting fikk hun komme opp en liten stund. Tydelig klar over at hun egentlig skulle ha sovet, stod hun stolt i sofaen med armene i været og hylte av glede. Heldigvis sovnet hun igjen klokken 22.00. La oss håpe det varer natten gjennom...


* Oppdatering 2: 
Lykkeliten våknet et kvarter etter forrige innlegg og har holdt det gående til midnatt. Nå skynder vi oss i seng og håper på noe søvn. ZzzzzZZzzz

Et lite tilbakeblikk...

Blant gamle e-poster dukket plutselig  disse bildene opp. Bildene ble tatt i forbindelse med en sak om bæresjal i fjor på sensommeren. Lykkeliten var vel knapt et par uker. Ett av bildene kom på trykk i bladet "Gravid". 

Rart hvor fort tiden går! Det føles som en evighet siden...

Lykkeliten er opphengt i mobiler og alle ting som kan brukes som mobil, slik som denne kalkulatoren. Den fikk bli med ut på tur i dag. Det er jo viktig å være tilgjengelig når man skal ut på langtur... "Meld alltid fra hvor du går osv."

Turen gikk bort til en bondegård, som ligger et steinkast unna. En liten bondegård midt i hovedstaden. Der er der tillatt å gå inn til både hester og kaniner, og bak gjerder kan man se sauer og geiter. På gården gikk også en "søt", liten gris ute blant folk. Lykkeliten ble i et lite sekund nærmest stående alene mens grisen gikk i full fart mot henne. Først syntes hun det var morsomt, men da grisen kom nærmere og enda nærmere satte hun i et vræl, mens hun stod stiv som en stokk med armene litt ut grunnet den tykke jakken. Heldigvis skrådde grisen litt til høyre for henne da hun skrek!

Lykkeliten er egentlig veldig opphengt i dyr og fugler og sier både "pus", "voff",  "bæ", "gakk" og "pip". Hun er iallefall opphengt i dyrene på god på avstand. Nærkontakt med dyrene, det skal hun ikke ha noe av! Verken når det gjelder katt eller hund. Ut fra bildet, er det kanskje forståelig at hun var redd grisen, for den ser jo ganske skummel ut!

Lykkeliten har forøvrig vært syk denne helgen. Det begynte på fredag med en varm kropp og en veldig trøtt Lykkeliten.. Heldigvis hadde vi en avtale med at farmor skulle komme og hente henne tidlig i barnehagen denne dagen.  På lørdag hadde hun rundt 40 i feber og sov store deler av dagen, bortsett fra natta selvfølgelig! I dag har Lykkeliten heldigvis vært tilbake til normalen, selv om matlysten fremdeles ikke er helt på topp.

Onkel Ivar overnattet også fra fredag til lørdag. På lørdag reiste han til India – og vi skulle vel alle gjerne vært i hans sko. Lykkeliten også. Hun leste ivrig i den indiske guideboken. Vi liker hennes interesse, men satser på at hun alltid reiser sammen med oss og aldri alene...

Litt mer sommer
på Jørpeland.
I oktober.
Heldigvis var vi der,
og fikk litt
sommerfølelse,
vi også.
Det varte én dag, og
så kom høsten!

Livet så langt for Lykkeliten har vært et eneste stort sammenehngende ete-gilde. 

Mat når hun er trøtt. Mat når hun er sint. Mat når hun er fornøyd. Mat når hun sutrer. Mat. Mat. Mat. Jenta er glad i mat. I all slags mat. Favoritten nå om dagen er nok druer og ost, og ellers alt som alle andre enn hun selv har på tallerken. Til frokost spiser vi alle havegrøt, hvis ikke blir det styr. I barnehagen har jo alle hver sin matpakke, og Lykkeliten vil helst ha det de andre ungene spiser. De andre ungene gir velvillig bort, og det er ikke få ganger at Lykkeliten sin matboks er helt full når vi henter henne på slutten av dagen. Desstuen er hun også litt av en støvsuger, for mens de andre ungene gjør seg klar til å gå ut og leke, plukker Lykkeliten opp matrestene på gulvet. Jammen er det ikke plass til litt til mat i magen.

Foruten å spise, er Lykkeliten i det siste blitt veldig ivrig til å nikke og å riste på hodet. Riste på hodet gjør hun titt og ofte. Nikke gjør hun spesielt når hun kaster ball og gjerne vil ha den tilbake igjen.

Kultur-søndag og stol-leken.

 

I dag har vi vært og sett noen dansere fra Sri Lanka opptre på Barnekunstmuseet. Det var morsomt. Lykkeliten fulgte nøye med og klappet innimellom til trommingen, og applauderte stort da forestillingen var ferdig. Barnekunstmuseet er forøvrig et utrolig stilig museum, med masse leker, tegninger og dilldall overalt. Eneste minuset er at man ikke får lov å røre noe... Det var vanskelig å fortelle det til Lykkeliten, siden det var store, fargerike fristelser både høyt og lavt. Vi ble ikke så lenge med andre ord, men kommer gjerne tilbake når Lykkeliten er blitt litt eldre.

 

Jasså, ja. 

Er det noen som 

synes at det er 

lenge siden

vi har blogget 

fra disse kanter? 

Det er vel kanskje det.

Lykkeliten har vært 

litt småsyk. 

Vi tror det er 

tenner på vei. 

Mamma har vært 

fryktelig opptatt 

med et lite prosjekt, 

som har stjålet 

dager og netter. 

 Og pappa, 

han har vært på jobb 

og stelt i heimen.

Nå er vi tilbake!

 Hurra!!!

Til tante Kaja: 

Lykkeliten bruker 

nå en mer passelig skje. 

Denne er fra 

reserve-farmor, Mette.

I går var vi i bryllupsfest til disse fantastiske folkene! Ikke Lykkeliten da. Hun var hjemme med onkel Tobias. Visstnok hadde de det så kjekt at Lykkeliten, etter å ha sovet en time på kvelden, spratt opp og ville fortsette festen med barnevakten. Så de fortsatte festen, de. Ett par timer etter midnatt kom mamma og pappa hjem, slitne men fornøyde. Lykkeliten var endelig i seng, og vi hadde et lite håp om at at Lykkeliten kunne sove litt lenger enn vanlig siden hun hadde vært så lenge oppe. 

Men, barn er visst ikke skrudd sammen på den måten. For Lykkeliten ville fortsette festen enda en gang, og da mamma og pappa tydelig viste at vi ikke var like interesserte i det, ble det gråting i flere timer.

Lykkeliten er da ikke helt i form om dagen. Omgangssyken og forskjølelse herjer. På fredag var Lykkeliten og mamma hos legen, og Lykkeliten fikk et lite stikk i fingeren for blodprøve som skulle tas. Heldigvis var det ikke vondere enn at hun slengte slengkyss til legen da vi gikk.

Ellers om dagene er Lykkeliten veldig opptatt av å spise selv. Og det gjøres på alle mulig måter og med stor entusiasme og innlevelse.

Søndag er den perfekte dag for lopper, vafler og kaffe. Innimellom også et bruktkupp, som i dag. Lykkeliten fikk øye på denne røde komfyren, som mellom klær, bøker og LP-plater, og i et lite sekund av oppholdsvær, stod og lyste i all sin slitte prakt. Perfekt for Lykkeliten, og perfekt til Lykkelitens rom. 

Deretter ble det bakt og steikt på gresset, og andre barn kikket bort med misunnelse i blikket. De fikk være med på matlagingen de også, men det var hjem til oss det røde vidunderet ble med. Hurra! Nå gjenstår det å finne kopper og kar, og heldigvis er det mange loppemarkeder og garasjesalg utover høsten.

Ps. Vi har fremdeles ikke funnet nøkkelen som tilhører skuffen i pulten. Forstå det den som kan. Leiligheten er ikke så stor. Mamma har da fremdeles er ørlite håp om å finne nøkkelen, mens pappa helst vil brekke opp skuffen. Vi gir det bittelitt mer tid...

 Noe av det morsomste....

 ...er å finne lommebøker i vesker som ikke er blitt hengt langt nok opp, eller som ligger og slenger på et bord. Etter noen få øyeblikk i Lykkelitens hender ligger lommebokens innhold spredd utover gulvet. Heldigvis ligger det meste i viss omkrets. Verre er det med en nøkkel som tilhører en skuff i pulten, og som sist ble sett i Lykkelitens hender. Nøkkelen er nå borte vekk, og skuffen er dessverre låst. Dessverre også for mamma og pappa, som gjerne skulle hatt litt av hvert som ligger i den skuffen.

     Lykkeliten har fått nye sko.

Fine høstsko, som farmor har kjøpt til henne. Ikke bare var de fine, de var også så gode å gå med. Da Lykkeliten fikk dem på seg i butikken gikk hun først rundt i hele butikken, før hun så fornøyd spaserte ut av butikken. Selvsagt på de nye skoene. Etter dette er det blitt lite krabbing på Lykkeliten. Verden blir nå utforsket på to bein! 

I heimen er det forøvrig oppussing som står på agendaen. Mens pappa og Lykkeliten var på middag hos farmor i dag, la mamma parkettgulv. Det ser endelig ut som Lykkelitens rom snart er ferdig oppusset og klar til gjeninnflytting.

En ny hverdag

Lykkeliten har nå vært i barnehagen hele fem dager. På fredag var hun alene omtrent "hele" dagen. I barnehagen er det full rulle og Lykkeliten storkoser seg med å se på alt som skjer. Hun har også rukket å få sin første skramme, da hun falt ned fra en liten sykkel og fikk to røde skraper på haken. Da Lykkeliten prøvde å ta dukkevogna fra ei annen jente, fikk hun også erfare at det er ikke bare å komme her og komme her og forvente at alt er sitt. Den andre jenta  viste at dette  slettes ikke var greit ved å bite Lykkeliten i hånden. Alt dette må et mamma-hjerte tåle....

Sukk.

 For det er nok mamma som mest av alle synes at disse nye erfaringene er skumle. Og mamma må innrømme at der er trist å forlate Lykkeliten i barnehagen. Heldigvis er ikke pappa langt unna, og det hender at han "tilfeldig" kommer på Lykkelitens avdeling eller at de møtes på utearealet. 

Det er jo heller ikke noe tvil om at Lykkeliten trivest. Hun smiler når hun, med sekken på ryggen, går inn barnehage-døra. Hun gråter bittelitt når mamma går, men det stilner fort. Det er tydelig at hun koser seg! Så mamma får bare bite det i seg at Lykkeliten nå må erfare verden litt på egenhånd, og heller være "takknemlig" for at hun enda ikke er i jobb, så Lykkeliten ikke trenger å være i barnehagen i åtte timer.

Bildet over ble tatt på lørdag, da vi samlet en gjeng til et grøt-gilde.

Barnehagejenta!

Denne sommeren har ikke vært så mye å skryte av værmessig. Dermed hoppet vi i kurbadet i dag. Vannet var 37 grader, og kom med mange bobler. Herlig! Vi fikk også testet Lykkelitens lånte redningsvest. Den funket som bare det, og Lykkeliten storkoste seg både med og uten redningsvest.

Gratulerer med 50 årsdagen, mormor! 

Lykkeliten er glad i mat. All mat. Kanskje over gjennomsnittet glad i mat?

 I tillegg liker hun mat med "noko attåt": Underholdning. Her en dag fikk hun en krokodille, som onkel Ivar hadde tatt med helt fra Laos. Den falt i smak og viste seg å være helt perfekt som spise-underholdning. 

Lykkeliten møtte nettopp sin oldemor fra Tyskland for aller første gang, da førstnevnte kom på norgesbesøk. Lykkeliten briljerte med alle sin kunstner, og storkoste seg sammen med Helga-oma. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til vi ser oma igjen! Nå skal vi straks reise til Jørpeland en tur, og vi gleder oss stort til å treffe de resterende 4 oldemødrene/fedrene. Det er fantastisk at Lykkeliten har hele 5 oldemødre/fedre å leke med. I tillegg til også en grand-oldemor, som forøvrig kom innom i dag til risgrøt og vin før hun satte seg på nattoget til Bergen. 

Bildene under viser en blindpassasjer, som gjerne blir med på tur. Lillebror, som katten heter, bor i første etasje. Lykkeliten er svært begeistret for både Lillebror og søteren til Lillebror, Jackson. 

Hvem skulle vel ha trodd at det er et helt år siden Lykkeliten åpnet sine øyne i denne verden for aller første gang... Som det alltid sies: Tiden går jammen meg fort. Hipp, hipp hurra for Lykkeliten! Og litt for mamma og pappa også, som har en ettåring i hus.

En sommervarm søndag, med parkliv, turgåing og med lunsj bestående av reker fra Karmøy. Sistnevnte var alle glade for, bortsett fra pappa, som fortsatt er "allergisk" mot skalldyr.

Fest på Kullen