Det var den sovingen...

Å legge seg er et eget kapittel for denne frøkna her. Helsesøster sa at vi bare må godta at det er mye temperament hos frøkna, og at dette kan gjøre leggingen til en prøvelse. Som trøst (?) sa helsesøster: "Bare vent til hun står i senga og skriker mens hun holder seg godt fast i sprinklene... Da blir det tøft, da". Helsesøsteren snakket av egen erfaring. Jeg akter da ikke å vente. Jeg har troen på at det skal løse seg snart, pappa og mamma må bare lade opp batteriene først. Særlig jeg har fått nok for en stund og kapitulerer derfor med en gang Lykkeliten skriker. I dag da jeg kom inn var det litt av et syn som møtte meg...

Lykkeliten vrælte. Hun hadde dratt sprinkelbeskytteren over hodet og var lite fornøyd med situasjonen.

Jeg måtte bare finne kameraet først før jeg så tok henne ut av senga og la henne på sofaen i stua. Der så vi tv sammen (pappa var på teater) før hun sovnet fornøyd ved brystet...