Tur på Etterstadsletta - i ny genser og lue fra oldefarmor. 

Og så tester vi ut animasjonsfunksjon i photoshop.

høst

Denne helgen har vi vært på sopptur 

og besøkt Naturhistorisk museum. Fin helg!

Lykkeliten og nabogutten.

Fra en morsom t-banetur, da det fremdeles var sommer. 

Hvor ble den av, denne sommeren? 

Sommerferie! På besøk hos Oma i Tyskland. 

Hermegås.  

Oma har fisker i hagen. Tenk det! Ekstra stas var det å mate fiskene, og det ville Lykkeliten gjøre igjen og igjen. 

Det finnes ikke noe bedre enn IS. Oma skjønte det raskt... 

Hvile  i ett minutt på en benk, sier du? Ikke denne jenta, nei. 

Sommeren lar vente på seg... 

Heldigvis har vi allefall rukket å grille i Vålrengaparken én gang. Her i godt selskap av Merete og Puchung. Bildet lyver noe, for det er et unntak at Lykkeliten sitter i ro. Mens vi spiste, klatret hun opp og ned kirketrappa, fikk smaken på kirketrapp-grus og viste til avanserte klatreteknikker i  klatrestativet. 

 

     På skattejakt .... 

... i pappas nese!

Jørpelandsbesøk

av mormor og oldemor.

Vi er tilbake - i Oslo og på bloggen! 

Turen tilbake til Oslo gikk bra, bortsett fra at vi glemte Lykkelitens blå sekk med matpakke og bleieskift, samt bæremeisen. Er det mulig? 

Lykkeliten selv var svært fornøyd med å spasere på egne bein etter at vi ankom Oslo, og hun tok seg god tid... Blant annet ble X antall blomster plukket langs veikanten fra Helsfyr og ned til Vålerenga. 

Inspirert av Birkebeinerrennet (?) har vi i dag vært på skitur med Lykkeliten i pulk. Pulken, som mamma lå oppi for omtrent 30 år siden, funket fint. Lykkeliten klarte nærmest ikke vente med å komme oppi den. OG akkurat så lenge varte gleden med pulken også. For etter at pappa hadde fått festet pulken rundt livet og mamma hadde klart å spenne på seg farmor sine ski, hørte vi en jente vræle fra pulken. Lykkeliten ville ikke mer. Dermed ble det ikke noen birkebeinerdistanse på oss. Vi fikk gått de par metrene fra parkeringsplassen til Nøklevann og ett par meter på vannet, før vi måtte kapitulere og finne frem kakoen. For Lykkeliten var trolig kakaoen det beste med hele turen... Fint var det uansett.

Lykkeliten babler. Og babler. Og babler. Her er et lite utvalg fra en Lykkeliten-ordbok:

aua = alt som er varmt og/eller er, eller kan gjøre, vondt
beibi = alle små barn (de kan godt være eldre enn Lykkeliten)
bis = rosiner
em = når Lykkeliten er ferdig med å spise og vil utav stolen
njyn-njyn = kanin
koko = tomt
maman = banan
mommo/mamo/momma/mama = mormor/ farmor/ morfar/ farfar 
pyss = pusse tenner
pys = katt
(her er det små nyanser mellom tannpuss og katt)
(s)ko = samlebetegnelse for alt man har på føttene
tu = tutt/ smokk
vava = vann og alt annet man kan drikke
æs = bæsj, bleie

Til mammas store glede, ser det også ut som Lykkeliten prøver seg på Jørpelandsdialekt.

Hurra! Akkurat SÅ morsomt hadde vi det i selskapet  går!

"Mammmmaaaaaa!", roper Lykkeliten. "Pappppaaaaaa", fortsetter hun. 

Det er tidlig. Kanskje ikke så tidlig (07.30). Men det er søndag. Vi vil sove... Bare litt til! Vi tar putene over hodet og later som vi ikke hører.

"Mammmmaaaaaa! Pappppaaaaaa!!!!!"


Det er umulig å ignorere det. Vi har ikke annet valg enn å ta henne ut av sengen hennes. 
I et (desperat) forsøk på å få henne til å sove enda litt til, tar vi henne oppi senga vår. Men det nytter ikke. Kampen er tapt. Lykkeliten er lys våken og vi (iallefall en av oss) må gni søvnen ut av øynene og stå opp... I dag skal vi i 2års dag i Hokksund. Så fin dag blir det garantert!

 

Vi har ikke en grevling i taket, 

vi har en 

 løve  

i stua! 

En vegetarianer løve, heldigvis!

Lykkeliten gjør seg klar for Jørpelandstur med en liten parykkfestival. Dessverre dårlig bilder, men legge merke til at støvler også et viktig innslag her.

BADELØVE. Bading er en favoritt her i huset. I kveld var det også høyst nødvending. Til middag i dag spiste vi tunfisksalat, og en salig blanding av tunfisk, egg, olje og majones fant veien inn i Lykkelitens hår. Riktignok skal olje være bra for håret. Men tunfisk? Egg? Majones? Lykkeliten synes uansett det var moro å dra sine klissete fingrer gjennom håret gang på gang. For å gjøre sine foreldre en anelse mer frustrert, ble vannet i koppen hennes helt mot gulvet som en fin liten foss med det resultatet av en liten innsjø på gulvet. "Oi!", sier Lykkeliten, jublende glad over hva hun får til.

Det har nærmest vært vårstemning de siste dagene, og i dag tok Lykkeliten og nabogutten turen ut for å hilse på dyr i nabolaget.  

  

Lørdag. Lykkeliten har sovet hele natten. Med noen få unntak, har hun sovet nettene gjennom i hele januar. Det er stort, det. Endelig! Lykkeliten er forøvrig i storform om dagen. Hun hermer etter alt vi gjør. Klatrer overalt. Og så viser hun seg å være veldig bestemt (det har vi vel alltid visst), og hun blir svært fortvilet og gråter hvis hun ting ikke går på hennes premisser... HUN ER BLITT SJEFEN I HUSET (om hun ikke alltid har vært det da). Det er en liten kamp hver dag, men noen ting kan vi gå med på, f.eks. at vi alle må brette opp genseren når vi spiser mat.

I dag står dugnad på programmet. Vi har funnet frem slegge og brekkjern og skal rive kjellerbodene. Lykkeliten skal være sammen med farmor. Det er stas.